Fra BETONG til ATONG

Tradisjonell betong

Betong er svært basisk og har en ph på 11-13. Dette gjør at stålarmeringen som benyttes for å skape strekkstyrke i betongkonstruksjonene trives godt! Det medgår mye stål for å skape tilstrekkelig styrke i konstruksjonene, og i kombinasjon med fasthets- og bestandighetsklasser tilpasses betongen til å motstå miljøet det plasseres i best mulig.

I Norge bruker vi rundt 4.500.000m³ betong årlig, og det støpes tykke og solide konstruksjoner. Hovedgrunnen til at vegger og fundamenter støpes på denne måten er for å få tilstrekkelig avstand mellom miljøet på utsiden og stålet på innsiden, som sitter dypt inne i konstruksjonen. Dette for at stålarmeringen ikke skal begynne å ruste og svekke konstruksjonens strekkstyrke.

Betong spiser CO2

Produksjon av sement og den påfølgende prosessen frem mot en ferdig betongkonstruksjon skaper mye CO2. Samtidig vil en betongkonstruksjon “spise” og absorbere CO2 gjennom sin levetid, noe som vil føre til at ph-nivået i betongkonstruksjonen synker. I tillegg kommer kloridangrep fra konstruksjoner i og nær sjø. Etter noen år vil ph-verdien komme ned mot 9,5 og under, noe som vil føre til at stålarmeringen vil begynne å korrodere.

Samtidig med at dokumentasjonen av betongkonstruksjoner tradisjonelt har vært dårlig, har det vært vanskelig å beregne og “ta pulsen” på betongen, noe som har ført til at mange betongbygg og konstruksjoner heller rives og bygges opp igjen på nytt istedenfor å renoveres, nettopp for å ha kontroll på styrke og varighet. Samlet fører til at det brukes et stadig høyere volum av betong som materiale, hvor også gjenvinning har kommet inn som tema. Samtidig har bransjen selv begynt å ta grep om CO2 utslippet, blant annet gjennom lavkarbonbetong.

Aluminium i betong?

En av grunnene til at man ikke har erstattet stålet i betongkonstruksjonene med aluminium, er at aluminium irrer og ødelegges i basiske miljøer. Tradisjonelt har det vært lite innovasjon i betongbransjen, med fokus på volum av både bestanddelene og betong som materiale, og fokuset og behovet for varighet har ikke blitt prioritert. Nå har man gjennom forskningsprosjektet “DARE2C” derimot begynt å se på alternativer til en mer bærekraftig betong som i kombinasjon med aluminiumsarmering vil gi store besparelser og helt nye muligheter. Mulighetene for “alutong” er store og har potensiale til å endre hele betongbransjen på sikt.

SINTEF-forsker Harald Justnes mener leire kan ha stor betydning for betongnæringen, hvor ph-verdien i betongen skal kunne senkes så mye at aluminium kan benyttes som armering. Dette vil i tilfelle kunne gi store besparelser for CO2, volumet betong som benyttes og måten betongkonstruksjoner bygges på i fremtiden. Du kan lese mer i artikkelen fra Byggindustrien på denne linken.