Ved støp av plater og gulv benyttes ofte herdemembran påført med trykkluftsprøyte. Membranen danner en film på overflaten av betongen som beskytter den mot avdamping og vanntap (uttørking) i tiden umiddelbart etter støp. Dette er med på å sikre riktige herdeforhold tidlig, og motvirker riss og oppsprekking.

Samtidig gir herdemembranen mer kontrollerte herdeforhold, da påvirkningen av overflatetemperatur, vindhastighet og luftfuktighet blir noe mindre. Likevel er disse faktorene med på å påvirke hvordan og hvor fort betongen herder, noe er med på å forklare de mange forskjellige erfaringene med utsøping og etterbehandling hos fagfolk. Faktorer som fasthetsklasse, vanninnhold, vann separasjon, sementtype og konstruksjonens tykkelse er også avgjørende for herdingens utvikling og typen behandling frem mot et godt sluttresultat.

Bruk av herdemembran er en billig forsikring mot sprekker i betongen og dårlige overflater. Filmen som dannes brytes gradvis ned over noen uker og hindrer derfor også uttørkingssjokk. Likevel vil den aldri bli helt borte av seg selv, slik at det er nødvendig å gjerne restene av dette hvis det skal legges epoxy, maling eller lignende, for å sikre maksimal heft mellom betong og det nye overflatelaget.

Ved lave temperaturer er det viktig at det ikke støpes på frossen mark og at forskaling og grunn er oppvarmet på forhånd. Videre følger behovet for å holde på varmen i betongen. Det er derfor ofte også nødvendig å legge på vintermatter eller lignende når temperaturen kommer under 5 grader pluss, i tillegg til plasten. Dette for å sikre at betongen ikke fryser og skades, og for å sikre riktig herdeprosess.

Membran

Tildekking

Vanning

God etterbehandling av betongen er essensielt for å sikre dens iboende egenskaper.

Etterbehandlingen har flere viktige formål:

1. Hydratisering av sementen: Etterbehandlingen sikrer tilstrekkelig fuktighet i betongen, slik at sementen får den nødvendige vannmengden for å gjennomgå hydratisering, en kjemisk reaksjon som gir betongen sin styrke.
2. Unngå tidlig uttørking: Etterbehandlingen beskytter betongoverflaten mot tidlig uttørking, som kan føre til plastiske svinnriss og svekke betongen.
3. Optimal styrkeutvikling: Riktig etterbehandling bidrar til at betongen oppnår en gunstig styrkeutvikling både under fremdrift/avforming og på lang sikt, noe som påvirker betongens holdbarhet og bestandighet.
4. Beskytte mot frost og frysing: Etterbehandlingen sikrer at betongen ikke utsettes for frysing før den har fått tilstrekkelig styrke, da frysing kan skade betongens struktur.
5. Forebygge temperaturspenninger: Betongen skal beskyttes mot temperaturspenninger som kan oppstå under herdingen.

Det er spesielt viktig å opprettholde tilstrekkelig fuktighet i betongen de første døgnene etter utstøping, da denne perioden er mest kritisk for behovet for fuktighet. Manglende fuktherding kan føre til betydelig svekket bestandighet, spesielt når det gjelder permeabiliteten som er viktig for betongens motstand mot væsker og gasser som kan trenge inn i betongen.

Trenden i dagens betongbygging er å utføre tidligere formriving, noe som kan føre til høyere temperaturer under avforming. Hvis betongen ikke etterbehandles skikkelig, kan dette svekke betongens bestandighet betydelig. Uttørking i tidlig fase kan føre til en mer åpen porestruktur, raskere karbonatisering av betongoverdekningen, redusert alkalisk beskyttelse av armeringen og dermed økt risiko for armeringskorrosjon.

Videre vil den økte porestrukturen og økt vannsugingsevne føre til svekket frostbestandighet av betongoverflaten. Derfor er det avgjørende å sørge for riktig etterbehandling av betongen for å sikre at den opprettholder sine ønskede egenskaper og bestandighet over tid.

Bevaring av varme

Ved lave temperaturer under 5 grader er det spesielt viktig å bevare varmen i betongen.

Betongen leveres normalt med varme (20 grader) på vinterstid. Denne varmen må bevares, og det kan også være aktuelt å forvarme grunn og forskaling for å sikre gode herdeforhold. Samtidig utvikler betongen egen varme under herding som også må bevares i størst mulig grad.

Forvarming

Skal det støpes i minusgrader må det vurderes om grunn, forskaling og armering skal forvarmes for at varmen i betongen skal bevares best mulig ved støp.

Betongen utvikler varme under herding som må bevares, og betongen må normalt ikke utsettes for frost. Vurdering av om støp under frysepunktet kan utføres må selv vurderes fra prosjekt til prosjekt.

Varmematter

Betong kan fryse selv om gradestokken viser “+”, da vind og trekk ofte kan senke den faktiske temperaturen i betongoverflaten til under frysepunktet. Derfor anbefales det normalt å tildekke eksponerte betongoverflater med varmematter eller lignende når temperaturen kryper under 5 grader.

For eksempel kan matter av etafoam (min 10mm), vintermatter fra Glava eller andre isolerende produkter benyttes, avhengig av temperatur og frostfare.

Avhengig av betongkvalitet og herdetemperatur, bør varmen bevares i minst 5-6 dager, sammen med tiltakene for å hindre avdamping (tildekking med plast) og tilføring av fuktighet ved behov.

Frysepunktnedsettende

Frysepunktnedsettende tilsetningsstoff kan tilsettes betongen før støp ned mot -5, -10 eller -15°C. Doseringsmengde varierer fra 2% til 6% av sementvekt. Kostnad vil normalt være fra 500,- pr. m³.

Vanlig “frostsikker betong” (MF) vil kun være i stand til å motstå frost i herdet tilstand. Denne typen betong vil ikke kunne hindre at betongen fryser i fersk tilstand.

Adkomstvei på vinteren

Veien helt frem til støpeområdet må være lett tilgjengelig for betongbil med egenvekt på inntil 34 tonn. Den må derfor være brøytet (fri for snø og is), strødd og lett fremkommelig.

Er det hardpakket snø og/eller is i bakker vil betongbil normalt ikke kunne kjøre opp/ned. Det er kunde sitt ansvar å sikre at levering kan utføres på en trygg og effektiv måte.