VIKTIGE TILTAK ETTER STØP

Etterbehandling av betong

Ferdig støpt!

…men ikke ferdig behandlet!

Etter at betongen er lagt ut og avrettet starter herdeprosessen. Betongen vil først “størkne” i overflaten i løpet av de første timene etter støp, før herdingen fortsetter og fasthet og styrke bygges opp over de neste dagene.

Det må sikres at betongen får nok fuktighet til å hydratisere under herdingen og at for tidlig uttørking ikke oppstår. Vannet i fersk betong “spises opp” av sementen under herding, samtidig som den også fordamper. Dette kan føre til at betongen får for lite fuktighet og at sprekker oppstår.

For å sikre riktig herdeprosess og for å unngå riss (plastisk svinnriss) og oppsprekking er det svært viktig at de riktige tiltakene iverksettes. Herdingen er en kjemisk prosess som også utvikler mye varme og riktig etterbehandlingen er viktig for å sikre en et godt resultat på eksponerte, åpne flater og jevn styrke på støperesultatet.

Ansvar

Normalt er det du som kunde som er ansvarlig for utstøping, avretting og sluttresultat, og du må derfor også sørge for riktig etterbehandling av betongen. Nystøpt betong som ikke dekkes til påvirkes i stor grad av vind, lufttemperatur, luftfuktighet og været generelt. Utildekte flater vil i de fleste tilfeller gi et dårlig resultat med riss, sprekker og svekkelser i støpen. Samtidig vil en støpt plate også være utsatt for høy avdamping under størkning og herding. Betong kan til og med fryse selv ved 5 pluss grader, og mister ekstra mye vann ved høye temperaturer og utsettelse for sollys. 

Membran

Ved støp av plater og gulv benyttes ofte herdemembran påført med trykkluftsprøyte. Membranen danner en film på overflaten av betongen som beskytter den mot avdamping og vanntap (uttørking) i tiden umiddelbart etter støp. Dette er med på å sikre riktige herdeforhold tidlig, og motvirker riss og oppsprekking.

Samtidig gir herdemembranen mer kontrollerte herdeforhold, da påvirkningen av overflatetemperatur, vindhastighet og luftfuktighet blir noe mindre. Likevel er disse faktorene med på å påvirke hvordan og hvor fort betongen herder, noe er med på å forklare de mange forskjellige erfaringene med utsøping og etterbehandling hos fagfolk. Faktorer som fasthetsklasse, vanninnhold, vann separasjon, sementtype og konstruksjonens tykkelse er også avgjørende for herdingens utvikling og typen behandling frem mot et godt sluttresultat.

Bruk av herdemembran er en billig forsikring mot sprekker i betongen og dårlige overflater. Filmen som dannes brytes gradvis ned over noen uker og hindrer derfor også uttørkingssjokk. Likevel vil den aldri bli helt borte av seg selv, slik at det er nødvendig å gjerne restene av dette hvis det skal legges epoxy, maling eller lignende, for å sikre maksimal heft mellom betong og det nye overflatelaget.

Membran påføres støpt betongplate

Tildekking & vanning

Etter eventuell påføring av membran må betongen dekkes til med damptett plast. Normalt benyttes fuktsperre som legges på når det ikke lenger er fare for at plasten setter seg fast i den nystøpte betongen. Dette er et svært viktig tiltak som vil hindre ytterligere avdamping og sikre at betongen har nok fuktighet til å herde på tiltenkt måte. Hvis dette ikke gjøres vil man risikere at betongen sprekker opp i overflaten.

Vanning

Vanning av betongen må ikke starte for tidlig. Normalt skal det ikke vannes før betongen er ferdig med å størkne, ca. 8-10 timer etter utstøping, avhengig av betongkvalitet og værforhold.

Vanningen skal normalt fortsettes i 6-7 dager etter støp, samtidig som plasten ligger på. Det må derfor ofte vannes 1-2 ganger daglig (under plasten) slik at betongen holdes fuktig. Dette vil avhenge av betongkvalitet, støpetype og temperaturforhold.

Betong som er våt er ofte mørk koksgrå. Tørker betongen ut blir den ofte lysere og “støvete”. Betong som herder har et stort vannbehov, og det er derfor viktig at fuktighet tilføres ved behov. Dette vil sikre en god og riktig herdeprosess.

Ved lave temperaturer er det viktig at det ikke støpes på frossen mark og at forskaling og grunn er oppvarmet på forhånd. Videre følger behovet for å holde på varmen i betongen. Det er derfor ofte også nødvendig å legge på vintermatter eller lignende når temperaturen kommer under 5 grader pluss, i tillegg til plasten. Dette for å sikre at betongen ikke fryser og skades, og for å sikre riktig herdeprosess.

Husk at det er du som kunde som er ansvarlig for støpeprosessen og etterarbeidet!

“Å vanne betongen for tidlig er like galt som å vanne for lite. Vanningen skal ikke begynne før betongen er ferdig
med å størkne, normalt 8-10 timer etter utstøping”.

Membran

Etter avretting

Membran 2

Tildekking

Når størknet

Tildekking3

Vanning

Ved herding

Vanning

Formål med etterbehandling

God etterbehandling av betongen er essensielt for å sikre dens iboende egenskaper.

Etterbehandlingen har flere viktige formål:

  1. Hydratisering av sementen: Etterbehandlingen sikrer tilstrekkelig fuktighet i betongen, slik at sementen får den nødvendige vannmengden for å gjennomgå hydratisering, en kjemisk reaksjon som gir betongen sin styrke.
  2. Unngå tidlig uttørking: Etterbehandlingen beskytter betongoverflaten mot tidlig uttørking, som kan føre til plastiske svinnriss og svekke betongen.
  3. Optimal styrkeutvikling: Riktig etterbehandling bidrar til at betongen oppnår en gunstig styrkeutvikling både under fremdrift/avforming og på lang sikt, noe som påvirker betongens holdbarhet og bestandighet.
  4. Beskytte mot frost og frysing: Etterbehandlingen sikrer at betongen ikke utsettes for frysing før den har fått tilstrekkelig styrke, da frysing kan skade betongens struktur.
  5. Forebygge temperaturspenninger: Betongen skal beskyttes mot temperaturspenninger som kan oppstå under herdingen.

Det er spesielt viktig å opprettholde tilstrekkelig fuktighet i betongen de første døgnene etter utstøping, da denne perioden er mest kritisk for behovet for fuktighet. Manglende fuktherding kan føre til betydelig svekket bestandighet, spesielt når det gjelder permeabiliteten som er viktig for betongens motstand mot væsker og gasser som kan trenge inn i betongen.

Trenden i dagens betongbygging er å utføre tidligere formriving, noe som kan føre til høyere temperaturer under avforming. Hvis betongen ikke etterbehandles skikkelig, kan dette svekke betongens bestandighet betydelig. Uttørking i tidlig fase kan føre til en mer åpen porestruktur, raskere karbonatisering av betongoverdekningen, redusert alkalisk beskyttelse av armeringen og dermed økt risiko for armeringskorrosjon.

Videre vil den økte porestrukturen og økt vannsugingsevne føre til svekket frostbestandighet av betongoverflaten. Derfor er det avgjørende å sørge for riktig etterbehandling av betongen for å sikre at den opprettholder sine ønskede egenskaper og bestandighet over tid.

Støp om vinteren

Bevaring av varme

Ved lave temperaturer under 5 grader er det spesielt viktig å bevare varmen i betongen.

Betongen leveres normalt med varme (20 grader) på vinterstid. Denne varmen må bevares, og det kan også være aktuelt å forvarme grunn og forskaling for å sikre gode herdeforhold. Samtidig utvikler betongen egen varme under herding som også må bevares i størst mulig grad.

Forvarming

Skal det støpes i minusgrader må det vurderes om grunn, forskaling og armering skal forvarmes for at varmen i betongen skal bevares best mulig ved støp.

Betongen utvikler varme under herding som må bevares, og betongen må normalt ikke utsettes for frost. Vurdering av om støp under frysepunktet kan utføres må selv vurderes fra prosjekt til prosjekt.

Varmematter

Betong kan fryse selv om gradestokken viser “+”, da vind og trekk ofte kan senke den faktiske temperaturen i betongoverflaten til under frysepunktet. Derfor anbefales det normalt å tildekke eksponerte betongoverflater med varmematter eller lignende når temperaturen kryper under 5 grader.

For eksempel kan matter av etafoam (min 10mm), vintermatter fra Glava eller andre isolerende produkter benyttes, avhengig av temperatur og frostfare.

Avhengig av betongkvalitet og herdetemperatur, bør varmen bevares i minst 5-6 dager, sammen med tiltakene for å hindre avdamping (tildekking med plast) og tilføring av fuktighet ved behov.

Frysepunktnedsettende

Frysepunktnedsettende tilsetningsstoff kan tilsettes betongen før støp ned mot -5, -10 eller -15°C. Doseringsmengde varierer fra 2% til 6% av sementvekt. Kostnad vil normalt være fra 500,- pr. .

Vanligfrostsikker betong” (MF) vil kun være i stand til å motstå frost i herdet tilstand. Denne typen betong vil ikke kunne hindre at betongen fryser i fersk tilstand.

Adkomstvei på vinteren

Veien helt frem til støpeområdet må være lett tilgjengelig for betongbil med egenvekt på inntil 34 tonn. Den må derfor være brøytet (fri for snø og is), strødd og lett fremkommelig.

Er det hardpakket snø og/eller is i bakker vil betongbil normalt ikke kunne kjøre opp/ned. Det er kunde sitt ansvar å sikre at levering kan utføres på en trygg og effektiv måte.