Valg av riktig betongkvalitet

Fasthetsklasser, bestandighetsklasser og eksponeringklasser for betong definerer egenskapene den aktuelle betongen må tilfredsstille, basert på miljøet den skal benyttes i. I tillegg defineres også egenskaper som blant annet kloridklasse, frostsikkerhet, konsistens og tilslagsmengde ved valg av den aktuelle betongen som ønskes levert på byggeplass.

Betong utsettes ofte for stor påvirkning, ikke bare fra bruk, belastning og slitasje, men også fra miljøet rundt. Det må blant annet tas med i beregning fare for vanninntrengning, frost og eksponering for salter og syrer fra husdyrhold og lignende. Samtidig har betongen et karbonopptak gjennom hele dens levetid, noe som vil kunne påvirke de langsiktige beregningene for konstruksjonen.

Er sterkest betong best?

Det er flere faktorer enn kun (trykk)styrken og fastheten på betongen å ta hensyn til ved støp. Valg av både for svak eller for sterk betong kan begge være ugunstig, både for miljøet, kvaliteten på sluttproduktet og konstruksjonens varighet.

Støpligheten påvirkes også av valgt fasthetsklasse, og i noen tilfeller vil det være unødvendig å benytte en betong med lav bestandighetsklasse når eksponeringen likevel vil kunne tillate besparelser.

“RIKTIG betong er det beste tilpasset hvert prosjekt!”

Miljøet & NE-EN 206

Ofte “skyter vi spurv med kanoner” når vi velger betong, noe som øker utslippene og fører til økt miljøbelastning. Dette er blant annet omtalt i en artikkel fra TU som kan sees på denne linken.

Tradisjonelt velges betong med en for god bestandighetsklasse til prosjekter, for å være på den sikre siden. Dette får store utslag ved store prosjekter og høye volum, hvor det er besparelser å hende både for miljøet og for budsjettet.

Normalt benyttes ofte en B35 med bestandighetsklasse M45 eller MF45, men det er hvis forhold og eksponering tillater det ingen ting i veien for å benytte f.eks en B35 M90. Norsk standard NS-EN 206 regulerer produksjonen av ferdigbetong og mottar i 2020 flere spesifikasjoner og oppdateringer til blant annet standardens formuleringer, noe som vil være med på å gi utførende entreprenører og rådgivere en bedre posisjon i valget av riktig betong til sine prosjekter!

“Forskjellen mellom en B20 M90 og en B30 M60 er ca. 15-20% CO2-ekvivalenter.”

Fasthetsklasse og trykkstyrke

Fasthetsklassen til betong har ofte benevnelser B20, B30, B35, B45 og lignende. Dette beskriver trykkfastheten målt i MPa (megapascal) – jo høyere tall jo større trykkstyrke.

Denne trykkstyrken måles på en standardisert måte ved å trykke sammen en støpt betongsylinder i en trykkpresse. Denne sylinderen skal ha en diameter på 15cm og en høyde på det dobbelte, altså 30 cm. En betong i kvalitet B30 skal tåle 30 MPa (newton pr. kvadratmillimeter) før den “knekker”, noe som tilsvarer omtrent 30 tonns trykk på overflaten.

I Norge og i flere andre land benyttes normalt betongterninger istedenfor sylindre. Disse har en størrelse på 10×10 cm og støpes i støpeformer, ofte når prøver tas rett etter blanding av det aktuelle betonglasset. Terningene dekkes til med plast frem til de har herdet, før de settes i vannbad med kontrollert temperatur og trykkes etter 2, 7, og 28 døgn. Det er styrken etter 28 døgn som er gjeldene i referanse til fasthetsklassen.

Trykking av terninger i hydraulisk pressmasking.

Eksponeringsklasse

Tabellen viser aktuelle eksponeringsklasser i NS-EN 206 (2014).

Bestandighetsklasse

Tabellen viser aktuelle bestandighetsklasser i NS-EN 206 (2014).

Navn på fasthetsklasser

Tidligere var benevnelsen for fasthetsklassene blant annet C25, C35, C45, C55 (NS-3420 Kap. L).

Denne betegnelsen viste kravene til den karakteristiske fastheten for terningprøver (100x100mm). For fasthetsklasser opp t.o.m. C55 regnet NS3420 sylinderfastheten til å være 80 % av terningfastheten.

De fleste land i Europa og i verden generelt benytter sylindere (Ø150 x 300 mm) til måling av fastheten til betongen. I Norge har vi gått over til å benytte terninger (100x100mm). Ved utarbeidelsen av den nye standarden EN 206-1, hvor både ”terning-land” og ”sylinder-land” skulle ha sine behov ivaretatt, ble navnespørsmålet for fasthetsklassene løst ved et kompromiss; en dobbeltbetegnelse med både sylinder- og terningfasthet, eksempel C35/45. Tallet 35 angir kravet til karakteristisk sylinderfasthet, tallet 45 kravet til karakteristisk terningfasthet i MPa (megapascal).

En betong i kvalitet C35/45 skal dermed holde minimum 45 MPa etter 28 dager (terningprøve).

I Norge har bransjen fryktet at en slik dobbeltbetegnelse ville bli utfordrende i praksis, og har dermed bestemt at fasthetsklasse skal angis med bokstaven B istedenfor, og samtidig beholdt benevnelsen av den karakteristisk sylinderfastheten, selv om vi fortsetter å benytte terninger for å kontrollere fastheten. Riktig benevnelse i Norge blir derfor B35.

Eksempel:Tidligere og ny betegnelse for fasthetsklasser.

De forskjellige fasthetsklassene for normalbetong iht. NS 3473 og NS-EN 206-1 er dermed blant annet B20, B30 B35, B45, B55 osv. Se tabell under.

Tabell over benevnelse for fasthetsklasser.

Fasthetstabell

Betongkonsistens

Norge har også en annen benevnelse for betongens konsistens en resten av Europa for øvrig.

Vi måler konsistensen til betongen som synk i millimeter (hvor mye betongen synker sammen ved testing). I Sverige benyttes f.eks synk klasser i stor grad i steden. Det benyttes en synk-kjegle for måling vertikalt.

• Klasse S1 tilsvarer plastisk betong med synkmål 10-40mm
• Klasse S2 tilsvarer jordfuktig betong med synkmål 50-90 mm
• Klasse S3 tilsvarer stiv betong med synkmål 100-150 mm
• Klasse S4 tilsvarer halvflyt betong med synkmål 160-210 mm
• Klasse S5 tilsvarer flytbetong med synkmål over 210 mm

Normalt benyttes konsistens 80-120mm som jordfuktig betong til blant annet bakstøp av kantstein.

Betong i konsistens 140-180mm benyttes ofte til trappestøp og lignende, hvor betongen selv skal holde formen, vibreres og/eller gi mindre trykk på forskaling.

For støp av fundamenter, dekker og vegger benyttes ofte konsistens 180-220mm, avhengig av type støp, ønsket fall og metode for gjennomføring. Garasjeplater støpes ofte i konsistens 220mm.

Konsistens på 240-260mm gir svært bløt betong som ofte benyttes på plater og gulv som skal “disses”. F.eks kjellergulv uten noe fall.

Betong kan også blandes som SKB (selvkompakterende betong) som har mer bevegelighet og flytegeskaper. I stedenfor å måle synk måles utbredelse, som er diameteren på betongens utflytningsevne (horisontal måling) under testing. Typisk mål på SKB er 450-650mm.

Slumpkjegle og stiv betong med synk på ca. 140mm