Valg av riktig betongkvalitet
Fasthetsklasser, bestandighetsklasser og eksponeringklasser for betong definerer egenskapene den aktuelle betongen må tilfredsstille, basert på miljøet den skal benyttes i. I tillegg defineres også egenskaper som blant annet kloridklasse, frostsikkerhet, konsistens og tilslagsmengde ved valg av den aktuelle betongen som ønskes levert på byggeplass.
Betong utsettes ofte for stor påvirkning, ikke bare fra bruk, belastning og slitasje, men også fra miljøet rundt. Det må blant annet tas med i beregning fare for vanninntrengning, frost og eksponering for salter og syrer fra husdyrhold og lignende. Samtidig har betongen et karbonopptak gjennom hele dens levetid, noe som vil kunne påvirke de langsiktige beregningene for konstruksjonen.
Er sterkest betong best?
Det er flere faktorer enn kun (trykk)styrken og fastheten på betongen å ta hensyn til ved støp. Valg av både for svak eller for sterk betong kan begge være ugunstig, både for miljøet, kvaliteten på sluttproduktet og konstruksjonens varighet.
Støpligheten påvirkes også av valgt fasthetsklasse, og i noen tilfeller vil det være unødvendig å benytte en betong med lav bestandighetsklasse når eksponeringen likevel vil kunne tillate besparelser.
“RIKTIG betong er det beste tilpasset hvert prosjekt!”
Miljøet & NE-EN 206 påvirker valget!
Ofte “skyter vi spurv med kanoner” når vi velger betong, noe som øker utslippene og fører til økt miljøbelastning. Dette er blant annet omtalt i en artikkel fra TU som kan sees på denne linken.
Tradisjonelt velges betong med en for god bestandighetsklasse til prosjekter, for å være på den sikre siden. Dette får store utslag ved store prosjekter og høye volum, hvor det er besparelser å hende både for miljøet og for budsjettet.
Normalt benyttes ofte en B35 med bestandighetsklasse M45 eller MF45, men det er hvis forhold og eksponering tillater det ingen ting i veien for å benytte f.eks en B35 M90. Norsk standard NS-EN 206 regulerer produksjonen av ferdigbetong og mottar i 2020 flere spesifikasjoner og oppdateringer til blant annet standardens formuleringer, noe som vil være med på å gi utførende entreprenører og rådgivere en bedre posisjon i valget av riktig betong til sine prosjekter!
“Forskjellen mellom en B20 M90 og en B30 M60 er ca. 15-20% CO2-ekvivalenter.”
Fasthetsklasse og trykkstyrke
Fasthetsklassen til betong har ofte benevnelser B20, B30, B35, B45 og lignende. Dette beskriver trykkfastheten målt i MPa (megapascal) – jo høyere tall jo større trykkstyrke.
Denne trykkstyrken måles på en standardisert måte ved å trykke sammen en støpt betongsylinder i en trykkpresse. Denne sylinderen skal ha en diameter på 15cm og en høyde på det dobbelte, altså 30 cm. En betong i kvalitet B30 skal tåle 30 MPa (newton pr. kvadratmillimeter) før den “knekker”, noe som tilsvarer omtrent 30 tonns trykk på overflaten.
I Norge og i flere andre land benyttes normalt betongterninger istedenfor sylindre. Disse har en størrelse på 10×10 cm og støpes i støpeformer, ofte når prøver tas rett etter blanding av det aktuelle betonglasset. Terningene dekkes til med plast frem til de har herdet, før de settes i vannbad med kontrollert temperatur og trykkes etter 2, 7, og 28 døgn. Det er styrken etter 28 døgn som er gjeldene i referanse til fasthetsklassen.
Trykking av terninger i hydraulisk pressmasking.
Eksponeringsklasse
Tabellen viser aktuelle eksponeringsklasser i NS-EN 206 (2014).
Bestandighetsklasse
Tabellen viser aktuelle bestandighetsklasser i NS-EN 206 (2014).